Landets framtidige utvikling må bygges på et solid fundament av kunnskap og kompetanse, en hensiktsmessig infrastruktur og rammebetingelser som gjør det mulig å realisere nye ideer. Forskningsrådet ønsker å være en aktiv medspiller i dette arbeidet.
Forskningsrådet har fem overordnede mål for sin virksomhet:
Norge har store naturressurser. Petroleumsvirksomheten er en bærebjelke i vår økonomi i dag, men hovedutfordringen blir å utvikle et mer variert og levedyktig, kunnskapsbasert næringsliv som kan hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Vi synes å stå på terskelen til et teknologisk tidsskifte på grunn av utviklingen innenfor viktige nye teknologier. Disse framtidsperspektivene representerer nye utfordringer og muligheter, men kan også innebære trusler.
Universitetene har fått en jevn økning i sine bevilgninger siden 1987 som en følge av sterk økning i studenttallet.
Norge har en stor instituttsektor med mange enheter. Instituttene som arbeider med FoU rettet mot offentlig sektor har vokst mest og står for over 50 % av de totale FoU-utgifter i instituttsektoren.
I de senere år er det gjort store framskritt når det gjelder utviklingen av en organisert doktorgradsutdanning. Antall tildelte doktorgrader per år ligger nå på samme nivå som i våre nordiske naboland, selv om det totale antall personer med doktorgrad er langt mindre.
Norge deltar allerede i et ressurskrevende internasjonalt forskningssamarbeid. De nærmeste årene blir imidlertid avgjørende for hvordan vi klarer å utnytte vårt medlemsskap i EUs 4. rammeprogram.
Fri og strategisk grunnforskning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler bør styrkes. Videre må dimensjonering og organisering av instituttsektoren vurderes nøye i forhold til brukernes reelle behov. Det internasjonale forskningssamarbeidet må konsentreres til områder der våre forutsetninger for å bidra er best, og der det gir høy forsknings- og samfunnsmessig avkastning.
Krav til høy kvalitet og dokumenterte resultater må gjelde for all forskningvirksomhet. Dessuten må samarbeidet og nettverkene styrkes mellom ulike forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljøene og brukere i næringsliv og offentlig sektor.
Universitetene utgjør grunnstammen i forskningssystemet og den forskningsbaserte høyere utdanning. De må ta et mer direkte institusjonelt ansvar for forskningsvirksomheten gjennom å utvikle en forskningsstrategi for institusjonen og styrke sin forskningsledelse.
Forskningsinstituttene er et redskap for å utføre forskning på brukernes premisser. De bør få mer like rammebetingelser å arbeide under. Sammenslåing og samordning bør vurderes for å få mer slagkraftige forskningsmiljøer.
Næringslivet må selv ta et større ansvar for å investere i FoU. Samspillet innenfor industrielle miljøer, bestående av leverandører, tjenesteytende bedrifter, forskningsmiljøer og kunder, spiller en stadig viktigere rolle.
Offentlig sektor omfatter en stor del av vårt arbeidsliv. Effektivitet og kvalitet i offentlige tjenester avhenger i stor grad av at sektoren kan være en aktiv bruker av FoU-resultater.
Den næringsrettede forskningens relevans skal sikres gjennom brukerinnflytelse og -medvirkningg. Sammen med næringslivet vil Forskningsrådet identifisere, iverksette og følge opp FoU-programmer og prosjekter rettet mot bedriftene. Forskningsrådet vil også arbeide for å videreut- vikle forskningsmiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter som har kvalitet, relevans og kapasitet tilpasset dagens og morgendagens behov i næringslivet. Videre vil Forskningsrådet styrke kontaktflaten mellom forskningsmiljøene og næringslivet og sørge for et samspill med det offentlige virkemiddelapparatet for å få til helhetlige satsinger og omsette FoU-resultater til verdiskapende virksomhet.
Norge har lange tradisjoner knyttet til havet. Viktige nøkkelord er kompetanse, ressursgrunnlag og ressursforvaltning, havbruk og havbeite, foredling, overvåkningsteknologi, og maritim teknologi knyttet til fiske og sjøtransport. Forskningsrådet vil se samlet på forskningsvirksomheten rettet mot den marine sektor og bidra til at norske forskningsmiljøer kan ligge i forskningsfronten internasjonalt.
Det er behov for å styrke grunnforskningen. Grunnforskning skaper grunnlag for fornyelse og gir oss et robust kunnskapsgrunnlag som setter oss i stand til å møte nye utfordringer. Forskningsrådet vil spesielt prioritere grunnforskning innenfor naturvitenskap og teknologi som basis for et framtidsrettet næringsliv og basis for miljø- og medisinsk forskning, og huma- nistisk grunnforskning som et ledd i å fornye og styrke vårt kulturgrunnlag.
For å sikre tilgangen på høyt kvalifisert personale ønsker Forskningsrådet minst å opprettholde dagens høye nivå på antall doktorgradsstipendiater, og samtidig bidra til økt kvalitet og bedre gjennomføring. For postdoktorstipend vil internasjonal forskerutveksling vektlegges. Forskningsrådet vil også styrke rekrutteringen av kvinner til forskning. Overføring av kunnskap og evne til å utføre forskning skjer mest effektivt gjennom at forskere flytter seg til de steder hvor kompetansen trengs. Forskningsrådet vil arbeide for økt mobilitet, særlig mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Forskningsrådet vil vektlegge at forskningsprosjekter bidrar til fornyelse av utdanningstilbudet, og følge opp den samlede tilgang av høyere utdannet personale innenfor ulike sektorer.
Forskningsrådet vil prioritere tiltak som bidrar til at flest mulig norske forskningsmiljøer kan posisjonere seg overfor europeiske samarbeidspartnere ved iverksettingen av EUs 4. rammeprogram. Samtidig legges det vekt på å skape god synergi mellom nasjonale forskningsaktiviteter og internasjonalt forskningssamarbeid. Samtidig vil Forskningsrådet stimulere til økt forskerutveksling.
De tidligere hovedinnsatsområdene i norsk forskning vil bli ivaretatt innenfor områdenes ansvar og oppgaver. Innsatsområdene vil fortsatt representere sentrale felt i forskningen, men videre aktivitet vil ta utgangspunkt i evalueringer. Forskningsrådet understreker behovet for langsiktighet og tålmodighet slik at slike strategiske satsinger skal kunne oppnå ønsket effekt.
Organisering og arbeidsformer Hovedstyret og områdestyrene er Forskningsrådets styrende organer. Dessuten vil et rådgivingsapparat i form av komiteer og utvalg være viktige for å holde nær kontakt med forskningsmiljøer og brukere.
Forskningsrådet har lagt tre strategiske styringskriterier til grunn for sin virksomhet: kvalitet, samarbeid og synergi, kunnskapsspredning og kunnskapsutnyttelse.
Sikringen av kvalitet vil skje gjennom evalueringer av forskere, fag og forsknings- institusjoner. Samarbeid stimuleres gjennom å etablere partnerskap mellom forskere og brukere i temavalg og gjennomføring av forskning. Samtidig vektlegges samarbeid mellom forskere, flerfaglig og tverrfaglig forskning. Forskningsrådet vil også stille krav til at kunnskapsoverføring og -spredning inngår som en integrert del av alle programmer og prosjekter.
Forskningsrådet vil ytterligere vektlegge at det formuleres etterprøvbare resultatmål for alle aktiviteter. Samtidig vil en samlet strategi for evaluering bli iverksatt som også ivaretar oppfølging av de langsiktige effekter av forskning.