Les événements de NFR - II

Debatten om NFR fortsetter. Forskningspolitikk gjengir også denne gangen noen kutt av spesiell prinsipiell eller politisk interesse.

Direktør Markus Bayegan, ABB Teknologi:

Vi lager altfor ofte nye FoU-strategier - basert på nokså sprikende grunnlag.
Vi fokuserer altfor mye på penger og altfor lite på innhold og resultater av FoU.
Vi er i altfor stor grad opptatt av organisasjon, struktur osv. og altfor lite av enkeltmenneske og miljøer.

«Det er forunderlig at man i en tid hvor desentralisering er mottoet, gjør noe slikt (fusjonere forskningsrådene).

Jeg er rystet og sjokkert over å se hvordan nasjonen Norge hvert 2. eller 4. år i takt med valg og lederskifte i diverse organer legger om sin FoU-strategi. Tar man hensyn til at industriell innovasjon tar ca ti år, har vi egentlig definert oss slik at vi aldri skal få noe ut av vår FoU! For det vi får, er resultater av mer eller mindre sporadiske prosesser.

På midten av 80-tallet skulle alle satse på IT, på slutten av 80- tallet etter Norsk Datas problemer skulle vi satse på tradisjonell industri og nå skal vi satse på begge deler, og da er vi tilbake der vi var på begynnelsen av 80-tallet. Har vi råd til dette?» (Teknisk Ukeblad 15.09.94.)

Siv ing. Finn H. Enger, Ledersenteret:
«Hvorfor har det gått galt med Norges forskningsråd? Var tankekonstruksjonen for naiv, for idealisert? Antakelig er svaret ja. Forskning er rett nok fellesbetegnelsen på det man administrerte og utførte i regi av de gamle forskningsrådene. Men å tro at man oppnår synergieffekter ved å slå sammen i en administrasjon og en enhet alt som betegnes forskning, er for enkelt.»

«... vi må også ta hensyn til ulikheter i tradisjon og kultur og erkjenne at forskningsmiljøer ikke uten videre lar seg styre som datterselskaper i et konsern.» (Teknisk Ukeblad 13.10.94.)

Kjell Eide, tidligere vitenskapelig rådgiver i KUF:
«NFR er en anakronisme i det postmoderne samfunn. Rådet er muligens verneverdig utelukkende ut fra politiske hensyn.» (Universitetskonferansen, Trondheim 27.09.94.)

Direktør Arve Thorvik
«Vi er opptekne av at NFR må fungera godt. Starten var ikkje så god som han burde vera. Vi må gi det nye regimet tid til å setja sitt bumerke på prosessen, men vi lyt nok raskt sjå resultat i form av at synergieffektane verkeleg kjem til uttrykk.» (Prosessindustriens landsforenings forskningskonferanse 01.11.94)

Professor Tor Jacobsen, Universitetet i Oslo:
«Det er en viss forskjell på oppdragsforskning for en industri som vil tjene penger på visse produkter, og grunnforskning for å forstå sammenhenger i naturen.

Den utbredte misnøye med NFR, avgang av NFRs forrige ledelse med øyeblikkelig virkning, administrativ styring uten først å etablere fagråd, uklare forhold mellom et område i NFR og «relevant» fagdepartement, mellom fagråd og NFRs administrasjon, og mellom nytteforskning og grunnforskning, stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av fusjon av fem etablerte forskningsråd til ett. Er NFR nå over idealvekten og bør fisjoneres (ikke fusjoneres)?» (Arbeiderbladet 26.09.94.)

Prorektor Arild Underdal, Universitetet i Oslo:
«Norsk forskning er avhengig av at NFR lykkes. Funksjonsvanskene som er avdekket det siste året, gir grunn til bekymring og engasjement. Problemene er komplekse, men for meg ser det ut til at ‚n av hovedutfordringene er å finne frem til en kombinasjon av enhet i overordnede mål og strategier og rom for mangfold hva gjelder tilnærmingsmåter og virkemidler på lavere nivå.» ...

«I den prinsipielle retorikk er NFRs innsats for grunnforskning, forskerrekruttering og kvalitetssikring usvekket. I praksis ser det ut til at universitetene sitter igjen med et tyngre egenansvar for å finansiere ordinær grunnforskning og nyrekrutteringen til norsk forskning.» (Teknisk Ukeblad 22.09.94.)

KUF-budsjettet:
«Fusjonsprosessen er meget krevende og pågår fortsatt. De største problemene har vært knyttet til de til dels svært ulike forventningene til den nye organisasjonens interne arbeidsform og rollefordeling. Dette gjelder både ansatte og valgte medlemmer i styrende organer. De ulike forventningene har bl.a. vært knyttet til spørsmålet om områdestyrenes plass i organisasjonen og forholdet mellom de valgte organer og administrasjonen. Som en konsekvens av dette, gikk styreleder og administrerende direktør av i juni 1994. Regjeringen oppnevnte i juli 1994 ny hovedstyreleder. Forskningsrådet arbeider aktivt og planmessig for å løse problemene, bl.a. gjennom utarbeidelse av en overordnet strategiplan og gjennomgang av egen organisasjon.»

Stortingets KUF-komité:
Komitéen vil understreke at Norges forskningsråd må få nødvendig tid og handlingsrom til å utvikle seg til å bli et sterkt strategisk forskningspolitisk organ. Komitéen vil i denne forbindelse understreke betydningen av at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet spiller en aktiv koordinerende rolle.

Adm.direktør Halvor Stenstadvold:
«Norges forskningsråd skal være en god rådgiver for regjeringen og departementet i forskningspolitiske spørsmål. For å fylle denne oppgaven må rådets syn tuftes på oppfatninger og holdninger som er forankret i selve forskningsmiljøet. I tillegg skal Norges forskningsråd være en så effektiv og liten administrator av tildelte bevilgninger som mulig.

Skal Forskningsrådet fylle sin oppgave må alle som er engasjert i arbeidet lære seg å diskutere så busta fyker, samtidig som man godtar de spilleregler som gjelder og aksepterer de avgjørelser som blir fattet. Husk også at hele poenget må være at strategien som skal utarbeides skal være et praktisk hjelpemiddel som setter oss i stand til å prioritere hvordan vi skal bruke pengene.» (Gemini 02.10.94.)

Forskningspolitikk 4/94