Vår verden av LYD

Klokkeklang

Lyd omgir oss fra vugge til grav.  Den er uten tvil den viktigste måten mennesker kommuniserer på.  Men hva er lyd engentlig?  De fleste har nok hørt at lyd er en type bølger som brer seg gjennom luften.  Noen vet kanskje også at vi kaller disse bølgene "longitudinale bølger".  Du finner mere om bølgetyper her.

Lyd som kan høres kan deles inn på mange måter: musikk, sang, tale, hvisking, støy, larm osv. Eller:  sterk, svak, høy, lav.  I fysikken analyserer vi lyd ved å separere den i de minste bitene vi kjenner: "rene toner".  Hver tone beskrives av to størrelser: frekvens og amplitude.  Skal vi sette sammen flere toner til en sammensatt lyd trenger vi en størrelse til: "fase".

Menneskets øre er et imponerende instrument for å analysere lyd.  Den svakeste lyden vi kan høre beveger trommehinnen bare en tiendedel av diameteren til et hydrogenatom!  Hadde øret vært følsommere ville vi ha blitt sjenert av støyen fra de enkelte luftmolekylene når de kolloderer med trommehinnen.  Den sterkeste lyden vi kan høre før det begynner å gjøre vondt har en million ganger større amplitude.  Men hørselen vår imponerer også ved sin evne til å kjenne igjen lyder og lokalisere hvor de kommer fra.

Ikke all lyd kan høres.  Er frekvensen høyere enn 20 000 svingninger per sekund (Hertz - Hz) kalles den ultralyd.  Er den lavere enn 10 Hz kalles den infralyd.  Denne kan vi av og til merke som vibrasjoner eller risting.  Svært mange anvendelser baserer seg på ultralyd.

Forskning på lyd - akustikk - skjer idag på mange områder og mange plan.  Det meste er knyttet til anvendelser av ulike slag, eller mot støyreduksjon og legale aspekter.  Men, tiltross for at akustikk regnes som et klassisk emne i fysikken, er det flere områder hvor vi ikke fullstendig kjenner til de mest grunnleggende egenskaper.  Ved vårt institutt drives det slik grunnforskning også.

Høyere undervisning i akustikk gis i Norge bare hos oss og ved NTNU.  Det er en spennende fagspesialitet som gir mulighet for hovedfag både i eksperimentell og teoretisk retning.  Den korte veien til anvendelser gjør kandidater med slik bakgrunn svært etterspurt i arbeidsmarkedet.  Det er et problem at mange får gode jobbtilbud før de er helt ferdige med hovedfaget.


Skrevet 8/1-2001 av Halvor Hobæk. Forkortet av L.K.